Se hvordan Anne og Anders har skapt et fantastisk familiehjem ved hjelp av gamle materialer og en misunnelsesverdig fargepalett

Alt som kan brukes på nytt, skal få bli! Dét var det overordnede prinsippet da Anne og Anders gikk løs på renoveringen av familiens nesten hundre år gamle villa. Gamle materialer er gjenbrukt på vakre og kreative måter, og det hele er toppet med en spennende fargepalett.

© Styling: Rikke Graff Juel, Foto: Christina Kayser O.

Hvis vi noen gang skal !ytte, må det bli til dette huset ...» Det hadde Anne Strange Stelzner og mannen hennes, Anders Strange, sagt til hverandre utallige ganger når de gikk forbi den vakre villaen i Viby utenfor Århus. Og det gjorde de ofte, for de bodde rett rundt hjørnet sammen med barna Martine, Harald og Kamille.

– Vi hadde begynt å planlegge å bygge ut, da drømmen om huset plutselig gikk fra å være luftige tanker til en reell mulighet, forteller Anne.

Husets eier gikk bort, og arvingene skulle #nne nye eiere som kunne ta godt vare på den nesten hundre år gamle villaen. Opprinnelig ble huset bygd som bolig til stasjonsmesteren ved Århus jernbanestasjon, og er i en miks av jugend-stil og nordisk nasjonalromantikk.

– Vi så på det som en historie vi skulle avdekke, uten at huset skulle bli som et museum. Vi ville skape et hjem som ble vårt, men innenfor rammene og med de vakre detaljene i behold. Det har tatt tid, og vi holder fortsatt på, sier Anne.

© Styling: Rikke Graff Juel, Foto: Christina Kayser O.

HER BOR Anne (50), Anders (52), Harald (17) og Kamille (15). Parets eldste datter, Martine (22), har flyttet hjemmefra.
HVOR I en 210 kvadratmeter stor villa i Viby ved Århus. Villaen er fra 1928, og ble opprinnelig tegnet til stasjonsmesteren på jernbanestasjonen i Århus.
FØLG ANNE @banebestyrerens_bolig

Godt gjenbruksgull

Under renoveringen har paret hatt fokus på å åpne opp, få inn mer lys og skape større rom, samtidig som husets opprinnelige byggestil, detaljer og estetikk ble bevart. I gangen har de blant annet åpnet opp til mønet og fått den vakre, gamle trappen frem i lyset. I andre etasje er også de nedsenkede himlingene fjernet, og en lang, smal gang er slått sammen med to mindre rom, slik at de !otte linjene der skråvegger møter tak, nå får full oppmerksomhet.

Den største forvandlingen er likevel at paret har slått sammen spisestuen og kjøkkenet til et stort, lyst kjøkken–allrom, og gjennom hele prosessen har de hatt én regel: Så mye som mulig skulle gjenbrukes.

– Mursteinene fra den gamle kjøkkenveggen er brukt på terrassen, og resten er lagret til et fremtidig prosjekt. Vi har et prinsipp om at ingen brukbare materialer skal fjernes fra tomten. Hvis vi ikke kan bruke dem med én gang, lagrer vi dem i det vi kaller materialbanken, forteller Anne.

Og skattene i materialbanken har fått nytt liv i utallige prosjekter. En del av det gamle kjøkkengulvet ligger nå i andre etasje, mens andre deler er forvandlet til blant annet benker, krakker, bilderammer og eplekasser.

Et fargerikt tilbakeblikk

I innredningen har Anne gått for en dempet, rolig estetikk med møbler i tidløst, funksjonelt design, unik kunst på veggene og et begrenset utvalg nips og tilbehør. Og da vegger, karmer, listverk og dører skulle males, kom bakgrunnen hennes som kunsthistoriker godt med.

– Anders og jeg har gransket stilhistoriske fargekart, følt oss frem, sett i gamle arkitekturbøker og også tatt hensyn til hvilke farger som var i huset da vi overtok det. I flere rom har vi beholdt fargen, men justert nyansen, forteller Anne.

Gangen var allerede lys rosa da familien flyttet inn, og stuen var blå, men nå er tonene mer dempet og støvete. Men på treverket har de – i motsetning til før – valgt én gjennomgående farge som binder rommene sammen.

– Jeg er veldig fornøyd med at alt av listverk, dører og slikt har fått samme farge, og jeg er så glad for at jeg ikke valgte grått eller hvitt. Den lyse oliventonen gjør noe med veggfargene som jeg syns er veldig fint, og den løfter også frem alle de vakre, opprinnelige detaljene i treverk, sier Anne, som brukte utallige timer med malerkosten før alt var på plass.

Selv om det meste av de store arbeidsoppgavene er unnagjort, kaster paret seg stadig over nye prosjekter. Anders er blant annet i gang med å restaurere de snart hundre år gamle vinduene, og små prosjekter trylles løpende fram av gamle materialer.

– Vi liker å skisse opp ideene våre, bygge selv og få noe brukbart ut av det vi har liggende. Det gir en egen tilfredsstillelse at materialene får nytt liv og fortsatt gjør nytte for seg, avslutter Anne.