HER BOR Iben, Lasse og deres to døtre, Elin og Iris. En lillesøster er også på vei.
HVOR I et 144 kvadratmeter stort hus i Hellerup nord for København. Bygningen fra 1920 huset opprinnelig en brusfabrikk.
Noen boligannonser skiller seg ut fra mengden, og da Iben Martine Egesborg og Lasse Madsen kom over en gammel, nedlagt brusfabrikk, visste de straks at dette var deres fremtidige hjem.
– Vi forelsket oss umiddelbart i den lille fabrikken som lå der så forsømt og inneklemt og bare ventet på at noen skulle se potensialet i den. Og det gjorde heldigvis vi, forteller Lasse.
Til tross for at paret ventet barn, var de klare til å gå i gang med en gedigen renovering som skulle gi dem et helt spesielt og utradisjonelt hjem.
– Vi måtte være kreative, for i tillegg til at huset var for lite for oss, var det smalt, dypt og med få vinduer, sier Lasse. Løsningen ble å utvide i alle retninger: Det ble bygd på en etasje med takterrasse på toppen, samt lagt på en meter slik at huset kom lengre ut. Etter lang ventetid kom byggetillatelsen fra kommunen, og de kunne endelig gå i gang.
Kjøkken med plass til lek
I den omfattende renoveringen fikk paret lagd et stort kjøkken-allrom i den nye toppetasjen. Her er det plass til både hyggelige måltider, lek og kos – og utgang til både en stor takterrasse og en mindre altan.
– Kjøkken-allrommet har blitt hjertet i den gamle fabrikken. Det har et helt fantastisk lys og en flott utsikt til tretopper og hustak. I utgangspunktet ville vi ha kjøkkenet i første etasje for å slippe å bære tunge matvareposer opp, samt at barna kunne løpe ut og inn mens vi lagde mat. Men jo mer tid vi brukte på å planlegge, tegne og forestille oss hverdagen her, jo klarere ble det for oss at kjøkken-allrommet skulle ha husets beste plassering, hvilket for oss betød oppe i lyset, forteller Iben.
I tillegg til plassmangelen var det også en utfordring å få tilstrekkelig lys inn. Det løste de med lyskasser i første etasje og et takvindu som sender dagslys ned gjennom hele huset via trapperommet. Paret har også tenkt nøye over materialvalget. De ville gjerne ta vare på husets industrielle stil, samtidig som de ville ha et fint og koselig hjem.
– Siden det opprinnelig var en fabrikk her, var det viktig for oss å være trofaste mot den industrielle stilen. De svarte, småsprossede vinduene, de svarte ståltrappene og betonggulvet i første etasje gir huset den riktige, litt rå og røffe touchen. Samtidig ville vi jo føle oss hjemme her, så det måtte ikke bli for kaldt og hardt, og vi valgte å bruke mye eik for å tilføre varme. Vi syns vi har skapt en fin sammenheng mellom det gamle og det nye, og har klart å bevare husets helt spesielle atmosfære, sier Iben.
